martinelolsen

1. Oppgaven:
Teamet for oppgaven er ?politisk identitet?. Oppgaven gikk ut på at vi  skulle produsere to forskjellige bilder individuelt. Det ene skulle skildre vår politiske identitet uten at vi selv er med i bildet. Det andre skulle vise hvordan vi ikke ønsker å bli oppfattet politisk. Begge bildene skulle tas med digitalkamera for så å bli bearbeidet i Adobe Photoshop CS3. Under prosessen  lagde vi en blogg hvor vi fortalte om teorien vi gjennomgikk på tavla, praksis, hendelser, skisse og locationjobbing. På denne bloggen skal også dette refleksjonsnotatet og de ferdige bildene publiseres. Vi begynte med prosjektet ved 17 august, og avslutter 2 oktober.

2. Målgruppe:
Vi jobbet ikke mot en spesiell målgruppe, men i og med at bildene skal henges opp i gangen på skolen, vil målgruppa bli de som går i gangen og ser bildene, særlig lærerne, men også elevene på medier og kommunikasjonslinja.

3. Produktet:

Bilde 1 ? denotativ beskrivelse:
Dette bildet skal vise hvordan jeg ønsker å oppfattes politisk.
På bildet i forgrunnen ser man to hender som ?håndhilser?. Hånden til venstre har et grønt armbånd, og armen til høyre har rødt armbånd. I bakgrunnen ser man et industriområde, nærmere sagt piper, bygninger og et par trær. Lyssettingen er naturlig og bildet er tatt i normalperspektiv.

Konnotativ beskrivelse:
Hendene ?håndhilser? fordi det skal representere samholdet i den rød - grønne regjeringa, som jeg ønsker skal styre Norge så lenge som mulig. Grunnen til at jeg valgte et industriområde som bakgrunn, er fordi jeg ønsker at alle sammen skal jobbe for en bedre og miljøvennelig Norge. De grønne og røde armbåndene symboliserer den rød - grønne regjeringa, og hendene som holder hverandre symboliserer samhold, samarbeid og fellesskap. Industriområdet i bakgrunnen symboliserer det negative som må gjøres noe med. Budskapet i bildet er at jeg ønsker et bedre og mer miljøvennelig Norge, og jeg mener den rød - grønne regjeringen, spesielt SV, er har mest vilje til å gjøre noe med det nå.

Bilde 2 ? denotativ beskrivelse:
Dette bildet skal vise hvordan jeg ikke ønsker å oppfattes politisk.
Hendelsen på bildet er at det står en smilende mann med dress som holder en tusenlapp, en tohundrelapp, to hundrelapper og to femtilapper i hendene i forgrunnen. I mellomgrunnen er det tre personer (en gutt og en jente i ungdomsalderen og en liten gutt i femårsalderen). De ser mer triste ut. I bakgrunnen ser man fem flyttbare gjerder og en hvit container, en steintrapp, deler av et rødt og et gult hus. Bildet er også tatt i normalperspektiv, og det er ingen kunstig belysning.

Konnotativ beskrivelse:
Budskapet er å vise skjevfordeling av goder i samfunnet, og hvor urettferdig dette er. Mannen i forgrunnen har på seg dress, holder penger og har en giftering fordi han skal representere en «suksessfull» person i dagens norske samfunn. Dessuten smiler han samtidig som han ser ned på pengene ? noe som forsterker dette budskapet. Jeg plasserte han også foran et rødt hus slik at han bli forsterket, siden det er han som skal være i hovedfokus. I mellomgrunnen ser de tre menneskene triste ut fordi det skal vise at de ikke har like mye som han i forgrunnen. Dette er urettferdighet - de står altså i kontrast til han i forgrunnen. Jeg valgte å plassere de tre menneskene ved siden av det røde huset hvor mannen står, der hvor det er en container, løse gjerder osv. fordi det ser trist og grått ut, slik at budskapet jeg ønsker de skal gi, blir forsterket.
Symboler i bildet er pengene. De representerer rikdom og makt.
Følelsen jeg får når jeg ser bildet er sympati og  misunnelse. Jeg får sympati for menneskene i mellomgrunnen, siden de er triste, og ikke har noe særlig i forhold til mannen i forgrunnen. Jeg føler misunnelse når jeg ser at mannen har masse penger.
 
 
Komposisjonsprinsipper og virkemidler i bilde 1:
Jeg valgte å ikke sette motivet i det gylne snitt. Det er fordi jeg ikke ønsker det skal være et harmonisk bilde, siden det ikke finnes noe harmoni når det gjelder urettferdighet i samfunnet. Dessuten brukte jeg liten dybdeskarphet fordi jeg ikke ønsker at menneskene i mellomgrunnen skal være i fokus, men det skal mannen i forgrunnen. Jeg valgte også å plassere hodet til mannen i forgrunnen i primærområdet, siden det er der blikket først faller når man ser et bildet (vi lærer å lese fra venstre til høyere) ? og det er jo mannen jeg ønsker å ha i fokus. Modellen i forgrunnen har også blikket sitt på pengene, slik at pengene blir det andre vi ser når vi ser bildet. Det er også kontrast mellom de ?fattige? i mellomgrunnen og mannen i forgrunnen.


Komposisjonsprinsipper og virkemidler i bilde 2:
Jeg brukte liten dybdeskarphet fordi jeg ville fremheve hendene som er hovedmotivet. Dessuten er det bevegelse i bildet - fra primærområdet til til der hendene knyttes, og balanse siden hendene er i midten. Det er fordi fokuset skal være på hendene, og budskapet de skal gi. Det er også imaginære linjer på hendene, og en horisontal linje rett under lillefingeren på hånden med det grønne båndet. Det er også enhet i form av rytme i fingeren og i pipene i bakgrunnen. Tilslutt så er det kontrast mellom det positive hendene representerer og det negative det forurensa industriområdet i bakgrunnen skal representere. 

På bilde 1 er størrelsen 3008 x 2000, f. Nummeret er 10, eksponeringstiden er 1/400.
På bilde 2 størrelsen 2000 x 2985, f. Nummeret er 4, 8 og eksponeringstiden er 1/160. Begge bildene er tatt med Nikon D40, har fargemodus CMYK, oppløsning 300 pixel/inch og har filformat JPG.

4. Arbeidsprosessen:

Jeg fant ut i god tid min politiske identitet, men brukte litt for lang tid på selve idéprosessen, noe som jeg vil prøve å gjøre bedre i andre prosjekter i fremtiden. Jeg møtte ikke på noen spesielle problemer underveis, bortsett fra at jeg i utgangspunktet skulle ha en mørkhudet hånd på det bildet som skal vise min politiske identitet slik jeg ønsker, og ikke to hvite.

5. Kilder:

Mediedesignboka
http://sv.no/
http://arbeiderpartiet.no/
http://www.senterpartiet.no/
http://www.frp.no/
http://liberal.no/
http://hoyre09.no/
Partitestene til VG, aftenposten og TV2. 

Her er bildet som skal vise hvordan jeg ønsker å bli oppfattet politisk:






Her er bildet som skal vise hvordan jeg ikke ønsker å bli oppfattet politisk:

Linjer

Imaginære linjer er linjer i et fotografi som man kan tenke seg er der, men er der egentlig ikke.

Horisontale linjer:


Disse linjene skaper en følelse av stabilitet, ro og fred. Man burde aller helst få linjen så rett som mulig, ikke plassere linjen midt i bildet slik at det blir "delt" i to, og vil man framheve følelsen av stabilitet, ro og fred, burde man velge liggende format. Ønsker man det motsatte burde man velge stående format.

Vertikale linjer:


Vertikale linjer gir inntrykk av høyde, verdighet, styrke og kraft. Her er det også lurt å tenke på at man ikke må plassere linjen midt i bildet slik at det blir "delt" i to. Velger man stående format forsterker man følelsen av høyde og styrke, og velger man liggende format dempes denne følelsen.

Diagonale linjer:


Diagonale linjer gir en følelse av dynamikk, forandring og bevegelse. Her er det også viktig å plassere linjen litt under eller over midten, slik at bildet ikke blir "delt" i to.

Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn

Med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn skapes det dybde i bildet.

Forgrunn: Forgrunnen er det første man ser når man ser bildet.
Mellomgrunn: mellomgrunnen er det som oftest blir glemt, men er viktig å ha med, slik at bildet ikke blir flatt. Det er også her øyet hviler.
Bakgrunn: bakgrunnen er også veldig viktig, og det er her bildet ender.

Idag gikk vi gjennom det siste av de fire komposisjonsprinsippene, nemlig balanse.
Balanse skaper ro og trygghet i bildet. Det bør være balanse mellom bevegelsene, kontrastene og fargene.




Bilde 1: ubalanse: mannen står helt på tuppen - det skaper utryggehet og forvirrig når vi ser bildet.

Bilde 2: balanse: så fort vi får plassert mannen i midten skapes det trygghet og ro.

Etter å ha lest aviser og alle partienes nettsider flere ganger, tatt utrolig mange partitester, snakka med mange mennekser med forskjellige politiske ståsteder, sett utallige debattprogrammer og tilogmed vært på en, mener jeg at jeg har funnet mitt politiske ståsted, og parti. Saker som er viktige for meg er miljø, rettferdighet og barn og unge, og da passer jo SV midt i blinken - for det er jo disse temaene de fokuserer aller mest på. 
Det jeg spesielt liker, er at de er imot oljeboring i Lofoten og Vesterålen og skattepolitikken deres. Dessuten er de imot EU og vil styre økonomien mer offentlig - noe som jeg mener er bra
Mer kan du lese på www.sv.no (:

Idag lærte vi litt om Photoshop!

Vektorbasert grafikk
Vektorbasert grafikk er et format man bruker når man skal tegne - feks logoer. Bildet kan bli så stort at det kan brukes på lastebiler, og så små at det kan brukes på fyrstikkekser - uten at kvaliteten blir dårlig.

Bitmap (pixelkart)
En pixel er en liten bit av bildet, som er en farge.
Bitmap bruker man på bilder man skal redigere. Det dumme er at man ikke kan forstørre bildet noe særlig, for da blir kvaliteten dårlig.
RGB
RGB står for "Red, Green, Blue", og er farger basert på lys - det må altså være lys for at det skal være farge.
De brukes blant annet i alle kameraer og projektorer.
Når man blander de tre fargene (rødt, grønt og blått) sammen, får man hvitt.

.




CMYK
CMYK står for "Cyan, Magenta, Yellow, Key- Color(Black)". Dette fargesystemet brukes mest i trykking. Det er også et substraktiv system, som vil si at man må trekke fra farger for å få hvitt eller en lysere farge.
Når man feks skal trykke en avis, er det disse fire fargene (cyan, magenta, gul og svart) man bruker.
Om man blander sammen alle fargene, får man svart.

Idag gikk vi gjennom de to neste komposisjonsprinsippene; enhet og bevegelse.

Enhet

Komposisjonsprinsippene kan kort forklares å være verktøy for å få budskapet fram til mottaker.

Det er fire prinsipper; kontrast, bevegelse, balanse og enhet.

Vi har bare lært om kontrast hittil, så jeg kommer til å skrive om bevegelse, balanse og enhet når vi har gått gjennom det!

Kontrast
- Forskjell og motsetninger - skaper liv og spenning i bildet.
- Størrelseskontrast: det å bruke forskjellige størrelser i bildet for å skape spenning.
- Formkontrast: det å bruke geometriske former for å skape kontrast i bildet.
- Det er viktig at man ikke er i tvil på kontrastene!

Formkontrast:




Det gylne snitt

Idag lærte vi om dybdeskarphet, og fikk som oppgave å gå ut og ta bilder med dette som fokus.
I dybdeskarphet fokuserer man kun på et element, og alt det andre er uklart.

- For å få liten dybdeskarphet, må blenderåpningen være være stor. For eksempel vil portrettfotografer ha full fokus på personen han/hun skal ta bilde av, og ikke elementene i bakgrunnen.
- For å få stor dybdeskarphet, må blenderåpningen være liten. For eksempel vil landskapsfotografer gjerne ha fokus på både bakgrunn og forgrunn i bildet sitt.
- Teleobjektiv gir liten dybdeskarphet
- Vidvinkelobjektiv gir stor dybdeskarphet.


Et bilde vi tok idag:

                                    Testen fra TV2





                                           Testen fra VG


                                                Testen fra Aftenposten

Som du ser blei SV resultatet to av tre ganger, så jeg får holde et ekstra øye med Kristin Halvorsen framover!

Vi har fått et prosjekt på skolen hvor vi blandt annet skal blogge om prosessen fram til det endelige resultatet av prosjektet.
Resultatet skal være to fotografier som skal omhandle vår «politiske identitet». Det ene fotografiet skal skildre min politiske identitet uten at jeg selv skal være med i bildet, og det andre skal vise hvordan jeg ikke vil oppfattes politisk. Dette kan bli spennende!

Så, for å begynne, så skal jeg skrive om det vi lærte i første time i mediedesign. Vi lærte det teoretiske om speilreflekskamera og kompaktkamera, og forskjellen mellom dem.

Forskjellene
På speilreflekskameraet kan du bytte objektiver, som jeg skal komme litt nærmere inn på etterhvert. Grunnen til at det i det hele tatt heter «speilreflekskamera», er at lyset som kommer inn i linsa, treffer et speil som reflekterer det videre inn i søkeren (altså, der du ser inn). Du kan derfor se akkurat det samme som objektet ser.
På kompaktkameraet kan man ikke se det som objektet ser. Det kalles parallellaksefeil. Dessuten går det ikke an å bytte objektiver.

Nå skal jeg gå nærmere inn på objektiver. Det finnes flere objektiver, og her er noen av dem:

Vidvinkelobjekt:
Med vidvinkelobjekt får du med mye mer siden det er en stor bildevinkel. Det oppfatter mer enn det øyet gjør.
Det vanlige er 14mm ? 28mm, men det varierer.





Normalobjektiv:
Det viser tilnærmet det øyet ser, og det er vanlig med 50mm ? 55mm. 

 

Det er nesten som en kikkert. Det er en liten bildevinkel, og det trekker motivet nærmere. Vanlig med 200mm ? 300mm.



Zoomobjektiv:
Zoomobjekt kan endre bildevinkel fra vidvinkel til tele ved å forskyve linse-elementene i objektivet i forhold til hverandre. Når du har et zoomobjekt, så har du altså dekket alt fra vid- til televinkel, så du slipper å skifte objekt hver eneste gang.

Eksponering
Eksponering kontrolleres av tre faktorer; blenderåpning, lukkertid og ISO.

Blender («f») og lukker:
Blender styrer lysgjennomgangen i objektet, hvor den også sitter. Den fungerer som øyet vårt, og er kalt «iris- blender». Man kan tenke på at jo mere lys det er, jo mindre blenderåpning, eller som Ståle sier; jo nærmere null, jo større hull!
Blendertalla: 1 - 1,4 ? 2 ? 2,8 ? 4 ? 5,6 ? 8 ? 11 ? 16 -2 2 ? 32 (du ser at talla dobler seg, sånn ca.)

Lukkeren sitter i kamerahuset på speilreflekskameraet foran CCD- brikka. Den bestemmer hvor lenge lyset skal slippe inn på CCD- brikka.
Lukkertiden kan du stille inn selv (1/30s ? 1/60s ? 1/125s ? 1/250s ? 1/2000s). Skal du for eksempel ta bilde av lyn, må lukkertiden være lang, og skal man ta bilde av for eksempel biler som kjører, så må lukkertiden være litt kortere.

ISO:

ISO står for «international standar organization».
I fotosammenheng er ISO lysfølsomhet til CCD- brikka. Når ISO- verdien er veldig høy, forekommer det «korn» på bildet, altså støy.
Normalt for høy ISO- verdi, er 800 ? 1600, og lav verdi er for eksempel 50 ? 100.

ISO- verdier: 100 ? 200 ? 400 ? 600 ? 800 ? 1600 ? 3200 - 6400